Cissi Klein (1929-1943)
Foreldrene til Cissi var opprinnelig fra Baltikum, men var kommet til Norge rundt 1905. Familien bodde ei stund i Nord-Norge, men etablerte seg etter hvert med egen forretning i Trondheim. Her bodde Cissi sammen med foreldrene og den tre år eldre broren Abraham i en leilighet ved Leütenhaven.
Det uvanligste ved Cissi Klein, var at hun var jøde. Ellers var hun ei helt vanlig skolejente i Trondheim. Men det var dette som kom til å bestemme skjebnen til henne og familien.
Etter at Norge ble okkupert i 1940, ble livet gradvis vanskeligere. Jødene var særlig utsatt, på grunn av nazismens rasistiske ideologi.
Under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble situasjonen dramatisk. Jødisk eiendom ble konfiskert, jødiske menn over 16 år ble arrestert, mens kvinner og yngre ble satt under bevoktning. Cissi ble hentet ut av klassen sin på Kalvskinnet skole av politiet. Den 27. november ble rundt 70 jøder fra Trondheim transportert sørover med tog. Cissi var yngst i følget, der også faren Wulf og broren Abraham var med.
Etter noen uker i fangeleiren Bredtveit, ble 158 norske jøder sendt med fangeskipet Gotenland til Stettin i Polen. Menn og kvinner ble hele tida holdt adskilt, og det er tvilsomt om Cissi fikk være sammen med faren og broren de siste månedene av livet sitt. Fra Stettin gikk transporten med jernbane til Berlin, der jøder fra hele Europa ble samlet opp i synagogen. Dette hendte de siste dagene i februar 1943. Fra Berlin gikk siste ferd i godsvogner direkte til utryddelsesleiren Auschwitz. Her ender sporene fra de aller fleste fra Trondheim som var i denne transporten. Antakelig ble både Cissi, faren og broren drept i gasskamrene umiddelbart etter ankomst den 3. mars 1943.
Av omtrent 750 norske jøder som ble sendt til konsentrasjonsleire i tyskkontrollerte områder, var det 25 som overlevde. Bare en håndfull av de 72 fra Trondheim kom tilbake.
Likefullt ville nok Cissi Klein ha vært glemt i dag, hvis det ikke hadde blitt tatt initiativ til å reise et minnesmerke over de jødiske krigsofrene fra Trondheim. Cissi ble valgt som symbol over de ufattelige ugjerningene. I 1995 fikk ei gate ved Museumsplass Cissi Klein sitt navn, og det kom opp et minneskilt på veggen til huset der hun bodde. I 1997 ble det avduket et minnesmerke i parken like ved, som forestiller barnets totale vergesløshet i krig. Elever fra Kalvskinnet skole minnes sin tidligere elev ved å legge ned blomster her rundt den 6. oktober hvert år, som var den dagen da politiet kom og hentet henne på skolen.
Foreldrene til Cissi var opprinnelig fra Baltikum, men var kommet til Norge rundt 1905. Familien bodde ei stund i Nord-Norge, men etablerte seg etter hvert med egen forretning i Trondheim. Her bodde Cissi sammen med foreldrene og den tre år eldre broren Abraham i en leilighet ved Leütenhaven.
Det uvanligste ved Cissi Klein, var at hun var jøde. Ellers var hun ei helt vanlig skolejente i Trondheim. Men det var dette som kom til å bestemme skjebnen til henne og familien.
Etter at Norge ble okkupert i 1940, ble livet gradvis vanskeligere. Jødene var særlig utsatt, på grunn av nazismens rasistiske ideologi.
Under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble situasjonen dramatisk. Jødisk eiendom ble konfiskert, jødiske menn over 16 år ble arrestert, mens kvinner og yngre ble satt under bevoktning. Cissi ble hentet ut av klassen sin på Kalvskinnet skole av politiet. Den 27. november ble rundt 70 jøder fra Trondheim transportert sørover med tog. Cissi var yngst i følget, der også faren Wulf og broren Abraham var med.
Etter noen uker i fangeleiren Bredtveit, ble 158 norske jøder sendt med fangeskipet Gotenland til Stettin i Polen. Menn og kvinner ble hele tida holdt adskilt, og det er tvilsomt om Cissi fikk være sammen med faren og broren de siste månedene av livet sitt. Fra Stettin gikk transporten med jernbane til Berlin, der jøder fra hele Europa ble samlet opp i synagogen. Dette hendte de siste dagene i februar 1943. Fra Berlin gikk siste ferd i godsvogner direkte til utryddelsesleiren Auschwitz. Her ender sporene fra de aller fleste fra Trondheim som var i denne transporten. Antakelig ble både Cissi, faren og broren drept i gasskamrene umiddelbart etter ankomst den 3. mars 1943.
Av omtrent 750 norske jøder som ble sendt til konsentrasjonsleire i tyskkontrollerte områder, var det 25 som overlevde. Bare en håndfull av de 72 fra Trondheim kom tilbake.
Likefullt ville nok Cissi Klein ha vært glemt i dag, hvis det ikke hadde blitt tatt initiativ til å reise et minnesmerke over de jødiske krigsofrene fra Trondheim. Cissi ble valgt som symbol over de ufattelige ugjerningene. I 1995 fikk ei gate ved Museumsplass Cissi Klein sitt navn, og det kom opp et minneskilt på veggen til huset der hun bodde. I 1997 ble det avduket et minnesmerke i parken like ved, som forestiller barnets totale vergesløshet i krig. Elever fra Kalvskinnet skole minnes sin tidligere elev ved å legge ned blomster her rundt den 6. oktober hvert år, som var den dagen da politiet kom og hentet henne på skolen.
Kilde: Trondheim.kommune.no
2011 Copyright 3:16TV
( I samme kvartalet som Baptiskirka, Frelsesarmeen og Misjonskirka)
- Joel 2:1 {Herrens dag}
- Blås i shofaren på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær:
"-Derfor må denne feilen rettes, slik at vi ikke lenger har noe felles med disse parasittene og morderne av Vår Herre. … Vi må ikke ha en eneste ting felles med jødenes falskhet - "
Nei, det var ikke Hitler eller Goebbels som uttalte disse ordene. De ble uttalt på kirkemøtet i Nikea i år 325 av den romerske keiseren Konstantin, som hatet jødene. Konstantin regnes som en av den kristne kirkes fedre.
Helt siden dette kirkemøtet har de fleste i verden vært påvirket av kristendommen, og den mest vanlige overbevisning blant kristne var, og er for en stor del, at: Herren er ferdig med Israel og jødene. Mange av de mest framstående teologene var kommet til den konklusjon at Israel hadde syndet ved å avvise Messias som nasjon (dvs. det religiøse herredømme) og at de alltid ville være under forbannelse fordi folkemengden ved Jesus' korsfestelse , hyret av ypperstepresten, ropte " La hans blod komme over oss og våre barn" (Matteus 27:25)
Kristen doktrine gikk så langt som å koke sammen en løgn om at jødene drepte Jesus og derfor hadde de gjort seg fortjent til å betale med sitt eget blod. Hver påske, når de gjenskapte lidelseshistorien, ble mange landsbyer I Polen og andre Europeiske land hvor det bodde jøder , ødelagt ,og folk ble myrdet for at " Jesu blod skulle hevnes.".
Denne oppfatningen gikk som en rød tråd gjennom nazistenes "endelige løsning" og holocaust. Hitler siterte fra Martin Luthers skammelige bok " Om jødene og deres løgner", og han utviste alle jøder fra Tyskland for å ha drept Kristus, og til slutt utryddet han seks millioner av dem i grusomme gasskamre og på andre bestialske måter.
Det startet i år 325 i Nikea og spredde seg raskt over hele verden.
Vi her i Norge ble kristnet 29. juli i år 1030. Det skjedde ved slaget på Stiklestad. Vi gjorde det ved å ta i mot hele pakka fra Nikea. Det var forbudt, og forbundet med straff, å feire Shabbat, påske og pinse ble feiret til andre tider enn de som Bibelen fastsatte.
Jødehatet gjenspeilte seg ikke bare i den kristne forkynnelse og lære. Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 fastsatte i §2 et absolutt innreise og oppholdsforbud for jøder i riket. Denne paragrafen ble først opphevet i 1851.
Jøder og jødeforfølgelse, antisemittisme, Holocaust....
ord som får oss til å tenke på 2. verdenskrig, Hitler og nazismen.
DMT (Det Mossaiske Trossamfunn) i Trondheim var den av samtlige jødiske samfunn i Norden som ble hardest rammet av nazistenes jødeforfølgelser, målt i andel drepte medlemmer. Da krigen kom, hadde menigheten 300 medlemmer, og over halvparten av dem ble drept i konsentrasjonsleirene. Synagogen ble tatt i bruk av den tyske krigsmakt, og var sterkt ramponert da freden kom. Først i 1947 var synagogen blitt såpass restaurert at det var mulig å ta den i bruk som synagoge igjen.
På minnebautaen som er reist på den jødiske gravlunden på Lademoen står det 65 navn på den ene siden og 66 navn på den andre : 131 jøder kom ikke tilbake - de var drept og tilintetgjort.
Nordmenn - kristne nordmenn - var medhjelpere til tyskernes jødeutryddelse i Norge.
Hvordan kunne vi la det skje?
Vi er samlet i dag ved minnesmerket over Cissi Klein
- (Les om Cissi Klein lenger nede på sida)
Hvordan kunne vi la det skje?
2. verdenskrig sluttet i 1945 og i 1948 opprettet FN staten Israel.
Endelig kunne det jødiske folket rette nakken og innta sin rettmessige plass i verdenssamfunnet...
Hitler døde i 1945, men hatets engler døde ikke.
Å, nei, "He is dead, but he wan't lie down..." Han er død, men han vil ikke ligge nede - ja slik heter det i visa, om Hitlers disipler i etterkrigstidens Norge, som Otto Nielsen skrev i 1967. Den er like aktuell i dag, dessverre.
De synlige og brautende er ikke så farlige - vi ser dem og vet hvem de er.
Det er den skjulte antisemittismen som er farlig. Og aller verst er den som skyldes at vi ikke en gang vil innrømme overfor oss selv at vi bærer den i vårt sinn.
Kristenfolket i Norge har ingen ærerik historie å vise til i sitt forhold til Israel og jødene. Erstatningsteologien lever i beste velgående og Nikea vedtakene holdes i hevd i store deler av våre menigheter og trossamfunn.
Våkn opp og se hva som skjer: Herren vår Gud er i ferd med å samle sitt folk i det lovede landet.
Israels folk I sitt eget land, med sitt eget språk og med Jerusalem som sin hovedstad er det eneste stedet folket kan påskynde Messias sin gjenkomst og ønske ham offisielt velkommen tilbake til jorda for å opprette sitt Tusenårsrike!
Joel 3:1-7 {Guds Ånd blir utøst} (Tanakh: Joel 3:1-5 og 4:1-2)
- 1 Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner. 2 Også over trellene og trellkvinnene skal Jeg utøse Min Ånd i de dager. 3 Jeg skal la tegn vise seg på himmelen og på jorden: Blod, ild og røyksøyler. 4 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før den store og fryktinngytende Herrens dag kommer,. 5 For det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være utfrielse, slik Herren har sagt, blant de overlevende, dem Herren kaller. 6 {Gud dømmer folkeslagene} For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem, 7 da skal Jeg samle alle nasjonene og føre dem ned til Jehoshafats dal. Der skal Jeg skal holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land.
"Mea maxima culpa" - Min skyld er stor.
Men hvordan kan vi innrømme skyld - vi som bebor Norge i 2011?
- Vi trakk ikke i avtrekkeren på geværene, vi slapp ikke gassen inn i gasskamrene, vi fyrte ikke opp kremasjons ovnene.
- Vi har ikke deltatt som selvmordsbombere i Israel, vi har ikke sendt raketter mot Israel, vi har ikke krevd at staten Israel må utslettes.
Men nå, innfor Herren Gud den Allmektige, vil vi ikke lukke øynene og munnen lenger. Vi løfter vårt hode, åpner vår munn og sier:
"Vi ber om nåde Herre vår Gud, Tilgi oss Herre vår Gud, tilgi oss Israel, tilgi oss alle jøder."
Torsdagen startet med et besøk i verdens nordligste Synagoge. Her fikk rabbi og biskopen med følge en orientering av Vera Komissar, enken etter Julius Paltiel. Vera Komissar vokste opp i en jødisk familie i København som i 1943 måtte flykte til Sverige for å unngå arrestasjon. Siden 1955 har hun bodd i Trondheim. Det ble også gitt en omvisning i det lokale Holocaust museet som ligger i kjelleren på Synagogen.
Etter besøket i Synagogen var det tid for sermonien "Tilgi oss".
Tanken om å be jødene om tilgivelse for hvordan Trondheim og byens befolkning har behandlet dem opp i gjennom tidene, ble født da vi leste:
Å gjøre disipler
Vi ble inspirert av hva som hadde skjedd i Peru, hvor biskop Dominiquae tilsa tilgivelse for forbrytelser mot jødene.
Vi fant fort ut at vår skyld gikk lengre ut enn til jødene i Trondheim. Erstatningsteologien vi arvet fra Konstantin og Nikea møtet i år 325 eJf, grunnloven fra 1814 som nektet jødene adgang til Norge, 2. verdenskrig og ikke minst - Osloavtalen.
Vårt valg ble å gjøre dette offentlig - i det offentlige rom og ut i åndeverden - å be Jahve, Israel og alle jøder om tilgivelse for våre feiltrinn og synder.
Valget falt på minnesmerket over Cissi Klein på Museumsplass og der framførte hyrden i Agape en bønn om tilgivelse.
Biskop Dominiquae tok i mot vår bønn og tilsa oss tilgivelse fra jødene, Israel og Jahve.
Nettverkskoordinator i Agape, Hanne Grethe Hansen, ba en takkebønn:
(Shemot (Exodus) (2 Mosebok) 34:9) [tilrettelagt]
[Så sa han (Moses):]
«Hvis vi nå har funnet nåde for Dine øyne, Herre vår Gud, da ber jeg: La vår Herre, vår Gud, gå sammen med oss, selv om vi er et stivnakket folk. Tilgi oss vår misgjerning og vår synd, og ta oss til arv!»
Sermonien ble avsluttet ved at rabbi Baruch framførte den Aronittiske velsignelsen på hebraisk og engelsk.
Etter besøket i Synagogen var det tid for sermonien "Tilgi oss".
Tanken om å be jødene om tilgivelse for hvordan Trondheim og byens befolkning har behandlet dem opp i gjennom tidene, ble født da vi leste:
Å gjøre disipler
Vi ble inspirert av hva som hadde skjedd i Peru, hvor biskop Dominiquae tilsa tilgivelse for forbrytelser mot jødene.
Vi fant fort ut at vår skyld gikk lengre ut enn til jødene i Trondheim. Erstatningsteologien vi arvet fra Konstantin og Nikea møtet i år 325 eJf, grunnloven fra 1814 som nektet jødene adgang til Norge, 2. verdenskrig og ikke minst - Osloavtalen.
Vårt valg ble å gjøre dette offentlig - i det offentlige rom og ut i åndeverden - å be Jahve, Israel og alle jøder om tilgivelse for våre feiltrinn og synder.
Valget falt på minnesmerket over Cissi Klein på Museumsplass og der framførte hyrden i Agape en bønn om tilgivelse.
Biskop Dominiquae tok i mot vår bønn og tilsa oss tilgivelse fra jødene, Israel og Jahve.
Nettverkskoordinator i Agape, Hanne Grethe Hansen, ba en takkebønn:
(Shemot (Exodus) (2 Mosebok) 34:9) [tilrettelagt]
[Så sa han (Moses):]
«Hvis vi nå har funnet nåde for Dine øyne, Herre vår Gud, da ber jeg: La vår Herre, vår Gud, gå sammen med oss, selv om vi er et stivnakket folk. Tilgi oss vår misgjerning og vår synd, og ta oss til arv!»
Sermonien ble avsluttet ved at rabbi Baruch framførte den Aronittiske velsignelsen på hebraisk og engelsk.
Det Mosaiske Trossamfunn har reist dette minnesmerket over jøder i Trondheim som døde under 2. verdenskrig.
DMT (Det Mossaiske Trossamfunn)-Trondheim var den av samtlige jødiske samfunn i Norden som ble hardest rammet av nazistenes jødeforfølgelser, målt i andel drepte medlemmer.
Da krigen kom, hadde menigheten 300 medlemmer, og over halvparten av dem ble drept i konsentrasjonsleirene. Synagogen ble tatt i bruk av den tyske krigsmakt, og var sterkt ramponert da freden kom.
Først i 1947 var synagogen blitt såpass restaurert at det var mulig å ta den i bruk som synagoge igjen. Ledelsen i Trondheim metodistkirke tok under hele krigen vare på alle viktige bøker og dokumenter som tilhørte byens jødiske forsamling. Slik ble blant annet torah-rullene bevart. Metodistkirken stilte også et værelse til rådighet for byens jøder etter at synagogen ble okkupert av tyskerne, slik at byens jøder i hemmelighet kunne samles til gudstjenester.
Da krigen kom, hadde menigheten 300 medlemmer, og over halvparten av dem ble drept i konsentrasjonsleirene. Synagogen ble tatt i bruk av den tyske krigsmakt, og var sterkt ramponert da freden kom.
Først i 1947 var synagogen blitt såpass restaurert at det var mulig å ta den i bruk som synagoge igjen. Ledelsen i Trondheim metodistkirke tok under hele krigen vare på alle viktige bøker og dokumenter som tilhørte byens jødiske forsamling. Slik ble blant annet torah-rullene bevart. Metodistkirken stilte også et værelse til rådighet for byens jøder etter at synagogen ble okkupert av tyskerne, slik at byens jøder i hemmelighet kunne samles til gudstjenester.
